Kundeklassifisering

KUNDEKLASSIFISERING

1. Innledning

Et av hovedformålene bak Verdipapirhandelloven er økt investorbeskyttelse. Behovet for investorbeskyttelse varierer imidlertid fra kunde til kunde, avhengig av kundens kunnskap og erfaring. Gjennom Verdipapirhandelloven legges det derfor opp til at omfanget av investorbeskyttelsen skal tilpasses kundens profesjonalitet. Formålet med dette notatet er å redegjøre for hovedlinjene i kundeklassifiseringsregelverket som følger av Verdipapirhandelloven.

Verdipapirhandelloven oppstiller krav om at verdipapirforetakene (”foretakene”) skal systematisere sitt kunderegister i henholdsvis ”profesjonelle” kunder og ”ikke-profesjonelle” kunder. Dette gjelder både eksisterende og nye kunder. Omfanget av investorbeskyttelsen bestemmes av hvilken gruppe kunden plasseres i.

2. Hvilken betydning har kundeklassifisering?

Virkninger av skillet mellom profesjonelle kunder og ikke-profesjonelle kunder følger av regelverket om kundebeskyttelse i Verdipapirhandelloven. Hovedforskjellen på tjenesteyting overfor en profesjonell og en ikke-profesjonell kunde vil for det første være omfanget av den informasjon foretaket plikter å gi kunden.

Foretakets informasjonsplikt ovenfor de ikke-profesjonelle kundene er vesentlig mer omfattende enn ovenfor de profesjonelle kundene. Videre vil omfanget av den opplysningsplikten kunden er pålagt overfor foretaket avhenge av klassifiseringen. Kundens opplysningsplikt er knyttet til foretakets utførelse av de såkalte hensiktsmessighetstestene.

Foretaket er pålagt å innhente opplysninger vedrørende kundens kunnskap og erfaring. Vurderingen knyttes til hvorvidt tjenesten er hensiktsmessig for kunden, herunder hvorvidt kunden forstår den risiko som er forbundet med den aktuelle tjenesten (hensiktsmessighetstesten). Dette vil kun være nødvendig ovenfor de ikke-profesjonelle kundene. Profesjonelle kunder forutsettes å besitte nødvendig erfaring og kunnskap til å forstå risikoen forbundet med det etterspurte eller tilbudte produktet eller den aktuelle tjenesten. Denne presumsjonen gjelder kun i forhold til de investeringstjenester, transaksjoner eller produkter kunden er klassifisert som profesjonell i forhold til. Denne kundegruppen er således unntatt for hensiktsmessighetstesten. Foretaket gjennomfører likevel hensiktsmessighetstest for alle kunder.

Andre tilfeller hvor kundeklassifiseringen vil ha betydning er i forhold til rapporteringskrav til kunden etter utførelse av ordre, krav til inngåelse av skriftlig kundeavtale samt krav til beste resultat (”best execution”) ved utførelse av ordre.

For ordens skyld presiseres at kundeklassifiseringen i seg selv ikke vil være til hinder for gjennomføring av handler. Det er fortsatt kunden som vil ha endelig avgjørelsesmyndighet for hvorvidt en handel skal gjennomføres eller ikke. Foretaket kan imidlertid være forpliktet til å advare mot en bestemt handel.

3. Kundeklassifisering – generelt utgangspunkt

Alle kunder skal klassifiseres. Verdipapirhandelloven inneholder detaljerte regler om hvordan de ulike kunder skal klassifiseres såfremt kunden ikke anmoder om å endre sin klassifisering.

Enklest er det å klassifisere fysiske personer (privatpersoner) som i utgangspunktet alltid skal kategoriseres som ikke-profesjonelle kunder. Juridiske personer er vanskeligere å kategorisere. Nedenfor vises hvilke juridiske personer som kategoriseres som profesjonelle kunder. Listen er uttømmende - de juridiske personer som ikke omfattes av listen vil i utgangspunktet få status som ikke-profesjonelle kunder.

Under punkt 5 blir mulighetene for omklassifisering av kundene behandlet. Slik omklassifisering kan på nærmere angitte vilkår skje både på initiativ fra kunden og fra foretaket.

3.1 Profesjonelle kunder

1. Foretak som har fått tillatelse til, eller er lovregulert for å utøve virksomhet på, finansmarkedene i EØS eller tredjestat og er å anse som, eller driver tilsvarende virksomhet som:
   1. Kredittinstitusjoner
   2. Verdipapirforetak
   3. Forsikringsselskaper
   4. Andre godkjente eller lovregulerte finansforetak
   5. Innrettinger for kollektiv investering og forvaltningsselskaper for slike innretninger
   6. Pensjonsforetak og forvalter for slike foretak
   7. Vare- og varederivatforhandlere
   8. Lokale foretak
   9. Andre institusjonelle investorer
2. Store foretak som oppfyller minst to av følgende krav til størrelse på foretaksnivå:
   1. Regnskapsmessig balanse på et beløp i norske kroner som minst svarer til 20 000 000 euro
   2. Årlig netto omsetning på et beløp i norske kroner som minst svarer til 40 000 000 euro
   3. Egenkapital på et beløp i norske kroner som minst svarer til 2 000 000 euro
3. Nasjonale og regionale myndigheter, herunder offentlige organer som forvalter offentlig gjeld på nasjonalt eller regionalt plan.
4. Andre institusjonelle investorer som har som hovedvirksomhet å investere i finansielle instrumenter, herunder enheter som driver med verdipapirisering av eiendeler eller andre finansielle transaksjoner.

3.2 Ikke-profesjonelle kunder

Som ikke-profesjonell kunde regnes enhver kunde som hverken anses som profesjonell eller kunder som er omklassifisert til profesjonell. De kunder som ikke omfattes av definisjonen av profesjonelle kunder klassifiseres automatisk som ikke-profesjonelle kunder. Dette innebærer at alle fysiske personer klassifiseres automatisk som ikke-profesjonelle kunder.

4. Informasjon til kunden

Når slik kundeklassifisering er foretatt av foretaket skal kunden skriftlig informeres om følgende forhold:

• hvilken kundekategori kunden tilhører,
• hvilken adgang kunden har til å anmode om å bli klassifisert i en annen kundekategori, og
• hvilken betydning kategoriseringen har for graden av investorbeskyttelse

5. Muligheter for omklassifisering av kunder

Verdipapirhandelloven åpner for at kunder som automatisk er klassifisert i en kundekategori kan omklassifiseres. Slik omklassifisering kan skje enten på initiativ fra kunden selv eller på initiativ fra foretaket.

Omklassifisering på initiativ fra kunden
En anmodning fra kunden om å bytte kundekategori må godkjennes av foretaket. Slik godkjenning kan imidlertid kun finne sted dersom kunden oppfyller kravene som stilles til den aktuelle omklassifiseringen. Er disse kravene oppfylt står foretaket likevel fritt til å vurdere hvorvidt de ønsker å godkjenne anmodningen. Kunden har således ingen rett til å bli omklassifisert til tross for at vilkårene er oppfylt. Foretaket kan eksempelvis velge å tilby sine investeringstjenester kun ovenfor én kundeklasse, for eksempel profesjonelle. I slike tilfeller vil kunden være tvunget til å velge et annet foretak for å bli behandlet som en ikke-profesjonell kunde.

Omklassifisering på initiativ fra foretaket
I de tilfellene hvor en omklassifisering vil medføre økt investorbeskyttelse kan foretaket på eget initiativ omklassifisere en kunde. Det vil si at foretaket på eget initiativ kan behandle en kunde - som i utgangspunktet er klassifisert som profesjonell som ikke- profesjonell kunde. I dette tilfelle vil kunden få økt investorbeskyttelse. Omklassifiseringer på foretakets initiativ kan være praktisk hvor foretaket kun ønsker å tilby tjenester til en spesifikk kundekategori. Slik omklassifisering er betinget av at kunden informeres om dette.

Fra profesjonell til ikke-profesjonell kunde
Foretaket skal informere profesjonelle kunder om at de kan anmode om å bli behandlet som ikke-profesjonell for å bedre investorbeskyttelsen. Det er kundens plikt å anmode om en høyere grad av beskyttelse når vedkommende mener seg ute av stand til å foreta en korrekt risikovurdering. En slik endring av kundeklassifiseringen skal godkjennes av foretaket og dokumenteres ved skriftlig avtale mellom foretaket og kunden. Foretaket kan altså nekte å akseptere slik omklassifisering på fritt grunnlag. Dersom foretaket godkjenner skal det av denne avtalen fremgå om den økte investorbeskyttelsen gjelder generelt eller i forbindelse med en eller flere angitte transaksjoner, investeringstjenester eller produkttyper.

Fra ikke-profesjonell til profesjonell kunde
Ikke-profesjonelle kunder er negativt definert. Dette innebærer at kunder som ikke er profesjonelle kunder er å anse som ikke-profesjonelle kunder. Selv om det medfører svekket investorbeskyttelse har ikke-profesjonelle kunder mulighet til å anmode om å bli behandlet som profesjonelle kunder, under forutsetning av at de oppfyller nærmere angitte vilkår og følger en nærmere angitt prosedyre

Før foretaket beslutter å imøtekomme en anmodning fra kunden om å gi avkall på sin beskyttelse, skal foretaket treffe alle rimelige tiltak for å sikre at kunden, som anmoder om å bli behandlet som profesjonell, oppfyller de angitte krav.

Ikke-profesjonelle kunder kan søke om å bli behandlet som profesjonell, dersom to av tre av følgende kriterier er oppfylt:

• Kunden har foretatt transaksjoner av en betydelig størrelse på det relevante marked gjennomsnittlig 10 ganger per kvartal i de foregående 4 kvartalene.
• Størrelsen på kundens finansielle portefølje overstiger det beløpet i norske kroner som tilsvarer 500 000 euro, eller
• Kunden arbeider eller har arbeidet innen finansiell sektor i minst et år i en stilling som krever kunnskap om de relevante transaksjoner eller investeringstjenester.

Begrepet ”finansiell sektor” er ikke nærmere definert. Foretaket tolker ordlyden dit hen at den ikke bare gjelder de personer som har jobbet innenfor finansnæringen. Vurderingen må knyttes opp til hvilke type arbeidsoppgaver personen har hatt og i hvilken grad personen, i kraft av sin yrkesbakgrunn, må forventes å ha kjennskap til de påtenkte transaksjoner eller tjenester.

Foretaket vil gjøre en adekvat vurdering av hvorvidt kunden - på bakgrunn av kundens ekspertise, erfaring og kunnskap samt de planlagte transaksjoner - er i stand til å treffe egne investeringsbeslutninger og forstår den risiko som er involvert. Vurderingen må knyttes opp til den aktuelle tjenesten og/eller det aktuelle produktet som kunden tilbys. Eksempelvis, selv om kunden oppfyller kravet til ekspertise, kunnskap og erfaring i forhold til aksjer, så innebærer ikke dette nødvendigvis at kravet vil være oppfylt i forhold til derivater.

Videre skal omklassifiseringen følge en nærmere angitt prosedyre:

• kunden skal skriftlig informere foretaket om at kunden ønsker å bli behandlet som profesjonell, enten generelt eller i forhold til en bestemt tjeneste eller transaksjon, eller i forhold til en type transaksjon eller produkt,
• foretaket skal skriftlig gi kunden en tydelig advarsel om den beskyttelse og de rettigheter kunden gir avkall på, og
• kunden skal skriftlig i et separat dokument (ikke gjennom kundeavtalen) erklære at han/hun forstår konsekvensene av å miste denne beskyttelsen.

En anmodning fra kunden om å bytte kundekategori må godkjennes av foretaket. Slik godkjenning kan imidlertid kun finne sted dersom kunden oppfyller kravene som stilles til den aktuelle omklassifiseringen. Er disse kravene oppfylt står foretaket likevel fritt til å vurdere hvorvidt de ønsker å godkjenne anmodningen. Foretaket kan bare etterkomme en slik anmodning dersom foretaket med rimelig sikkerhet kan fastslå at kunden har den nødvendige erfaring, kunnskap og ekspertise til å fatte investeringsbeslutninger vedrørende investeringstjenester, finansielle instrumenter eller transaksjoner, og forstår risikoen forbundet med disse. Kunden har således ingen rett til å bli omklassifisert til tross for at vilkårene er oppfylt.

6. Omklassifisering – hvilke krav stilles til samtykke fra kunde

Kravene til hvorvidt samtykke må innhentes fra kunden eller om informasjon til kunden er tilstrekkelig, vil i stor grad avhenge av om kunden får økt eller redusert investorbeskyttelse.

Der kunden gjennom omklassifiseringen får redusert investorbeskyttelse kreves det uttrykkelig samtykke fra kunden, hvor kunden bekrefter at han/hun er villig til å oppgi/redusere sine investorrettigheter. Ved omklassifisering fra ikke-profesjonell til profesjonell skal det i tillegg fremgå av samtykket at kunden forstår de rettslige konsekvensene av omklassifisering med hensyn til redusert investorbeskyttelse. Bekreftelsen kan enten skje generelt i avtale eller særskilt i relasjon til hver enkelt transaksjon.

Der foretaket på eget initiativ gjennom omklassifiseringen gir kunden økt investorbeskyttelse vil det være tilstrekkelig at foretaket skriftlig informere kunden om dette. Når en profesjonell kunde anmoder om å bli behandlet som ikke-profesjonell kunde skal det inngås skriftlig avtale mellom kunden og foretaket.

7. Endrede forhold

En kundeklassifisering kan endres på grunnlag av endrede forhold hos kunden. For en ikke-profesjonell kan det innebære at han/hun anses å oppfylle de angitte krav til selvvalgt profesjonell. Profesjonelle kunder er ansvarlige for at foretaket holdes løpende informert om enhver endring som vil kunne påvirke deres klassifisering. Hvis foretaket blir gjort oppmerksom på at kunden ikke lenger oppfyller de krav som stilles til den aktuelle kundeklassen, må foretaket selv treffe nødvendige forholdsregler. Dette kan enten skje ved at kunden informerer foretaket om at han/hun ikke lenger oppfyller de nødvendige kriteriene for den aktuelle kundekategorien (eksempelvis selvvalgte profesjonelle) eller ved at foretaket selv mottar informasjon i forbindelse med kundebehandlingen. Det kan ikke forventes at foretaket aktivt overvåker denne informasjonen. Imidlertid forventes det at foretaket reagerer på informasjon som de får fra kunden og iverksetter nødvendige tiltak om kundens situasjon endres.

8. Interne prosedyrer og retningslinjer

Foretaket har etablerte interne retningslinjer og prosedyrer for å kategorisere kunder, herunder prosedyrer i forbindelse med omklassifisering av kunder når dette anses nødvendig.